Etternavn/mellomnavn:
De fleste har ett etternavn, men flere har 2 eller flere etternavn som f eks: Jacobsdatter Brun, Jacobsdatter Finsrud, Falk Pedersen, Tybring Gjedde. Hva er etternavn og hva er mellomnavn? Bruk av etternavn endret seg over tid. Etternavnet i eldre tid var navnet til faren pluss sen/søn/son eller datter/dåtter/dotter. Enkelte hadde fast etternavn, men andre oppgir gård-/plassnavnet som etternavn. Det siste endret seg etter hvert som personen flyttet. Det hendte også at yrket ble brukt som etternavn f eks Jørgen Klokker.
En kolonne for mellomnavn kan løse problemet, men det betyr mer arbeid (mange ekstra tastetrykk for blankt felt). Dessuten kan vi enkelt sortere på 3 kolonner, fornavn, etternavn og år.
For kirkebøkene på 1700-tallet har jeg valgt å skrive begge etternavn i samme kolonne. Jeg tar først og fremst med patronymikon. Ofte kan det stå et gardsnavn eller et annet navn etter. Gjenkjenner jeg navnet som et gardsnavn tar jeg det ikke med, men ser det ut til å være et fast etternavn tar jeg det med. Som f eks Linnerud og Smith i Aker. Er jeg i tvil, tar jeg det med.
Kjell valgte å legge det siste etternavnet i etternavnsfeltet og de andre i fornavnsfeltet (1881-1893). Så vidt jeg kan se fungere begge deler i et navneregister. En må anta at brukeren vet hva han/hun leter etter, og er i stand til å finne frem i listene. Selv om enkelte navn brukes ofte, er det ikke så mange at det blir uoversiktlig.
Ukjente og vanskelige navn
De fleste navn er lett å lese, men vi støter hele tiden på navn som kan være vanskelig. Ofte kan det se ut som noe vi ikke forbinder med et navn. Et fornavn kan se mer ut som et etternavn/stedsnavn eller omvendt. F eks Heiberg brukt som fornavn. Ofte er stedsnavn/gardsnavn brukt som etternavn. Det kan være lurt å søke i databaser med mange navn, som f eks folketellingene, FamilySearch, Statistisk Sentralbyrås navnestatistikk eller Navneguiden til en Webside som heter "Barn i magen". Søk gjerne på etternavnet blandt gardene i folketellingene. Jeg har lagt ut lenker under Navn til venstre på denne siden.
Barns manglende etternavn ved dåp, konfirmasjon og begravelse
Ofte er ikke barnas etternavn oppgitt. I eldre kirkebøker kan en lage et patronymikon av farens fornavn, men på slutten av 1800-tallet begynte det å bli vanligere med fast etternavn. Det kom raskere i byene enn på landsbygda. Ny navnelov kom først i 1923. Se lenke
Hva gjør vi med det?
I tillegg har vi problemer med barn født utenfor ekteskap, hvor farens navn ikke er oppgitt.
Forslag til løsninger:
I overgangstiden med fast etternavn/patronymikon:
Å skrive kun fornavnet med !! i etternavnsfeltet er det raskeste. Det gir mindre informasjon, men flere registre blir registrert med samme tidsforbruk.
Et annet alternativ er å skrive barnets fornavn, fars eller mors fornavn og etternavn. Det blir en ekstra kolonne, men det burde løse problemet.
Begravede dødfødte barn:
Her har ikke barnet noe navn. En løsning kan være å skille ut dødfødte i et eget register ved enten å skrive dødfødt i fornavnkolonnen under registrering, samt far eller mors fornavn og etternavn i egne felt eller skrive d i alder eller kjønn og fars eller mors fornavn og etternavn i navnefeltene. En sorterer da ut alle som er merket med d/dødfødt når registeret er ferdig korrekturlest og en skal sortere før klargjøring.
Alternativet til å lage et eget register for dødfødte, kan være å legge disse postene nederst i registeret med overskrift Dødfødte.
Et tilsvarende problem kan oppstå der hvor hjemmedøpte barn dør og kun farens-/morens navn er oppgitt.
Begravede uægte barn og enkers barn:
En løsning kan være å skirve barnets fornavn og !! i etternavn.
Altenativet kan disse barna skilles ut i eget register og publiseres med barnets fornavn, !! som etternavn, morens fornavn og etternavn. En kan bruke uk/um eller et annet tegn i kjønn for å skille ut disse postene. Tegnet en bruker for å skille ut postene publiseres ikke.
